Kavlifondet Haraldsplass UIB Bergen kommune
Kavli senter er et samarbeidsprosjekt mellom Kavlifondet,
Haraldsplass Diakonale Sykehus, Universitetet i Bergen og Bergen kommune.
Banner
Disputas
Randi Julie Tangvik disputerer over sin avhandling "Nutritional risk in a university hospital: Challenges and consequences in clinical practice" ved UiB 25. mars kl. 12.15. Prøveforelesningen, over temaet "Implementering av ernæringsstrategier i norsk helsevesen", begynner kl.10.15. Det hele foregår i store auditorium i 3. etg i Sentralblokka på Haukeland. For mer informasjon se her.

Om Kavli forskningssenter for geriatri og demens
Kavli forskningssenter for geriatri og demens sin overordnede målsetning er å initiere og støtte forskning, fagutvikling og formidling som bidrar til å gi et bedre liv og funksjon for skrøpelige eldre og personer med demens. Senterets mål og visjoner er nedfelt i en strategiplan som du finner her.

Et av senterets viktigste oppgaver er å utvikle et forskernettverk innen geriatri og demens. Gjennom dette vil forholdene legges til rette for at forskerne får veiledning, praktisk hjelp og annen støtte. Kvaliteten på forskningsprosjektene skal være høy slik at publisering i anerkjente internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering blir mulig.
 
Kavli forskningssenter for demens ble etablert i 2004 med støtte fra Knut og O. Kavli’s allmennyttige fond. Senteret er i dag forankret og har sitt daglige virke ved Haraldsplass diakonale sykehus, som har prioritert forskning på geriatri og demens. Etter et vellykket samarbeid med Kavli allmennyttige fond siden oppstart, ble fondets bidrag til finansiering av senteret avsluttet i 2013, med avtale om at restmidler kan nyttes i den videre driften. Senteret har endret navn flere ganger, ettersom satsingsområder har sprunget frem. Den siste endringen innebærer at satsningsområdet er utvidet til å også omfatte geriatrifeltet, med særlig fokus på geriatri og helse.

Foruten den økonomiske støtten fra Kavlifondet i en årrekke, er aktiviteten og driften ved senteret i hovedsak finansiert fra Haraldsplass Diakonale sykehus. Universitetet i Bergen og Bergen kommune og også bidratt på satsingen.

 

Kan utholdenhetstrening øke risikoen for atrieflimmer hos kvinner?
Tidligere undersøkelser tyder på at regelmessig utholdenhetstrening er forbundet med økt risiko for atrieflimmer (hjerteflimmer) blant menn. I Birkebeiner aldringsstudien har  sammenhengen mellom utholdenhetstrening og risiko for atrieflimmer for første gang blitt undersøkt blant kvinner og resultatene ble nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet the International Journal of Cardiology. 
Foto: Birken ASNesten 1500 norske kvinner i alderen 53-75 ble inkludert i studien, hvor sammenhengen mellom antall år med regelmessig utholdenhetstrening og risiko for atrieflimmer ble undersøkt. Regelmessig utholdenhetstrening ble definert som treningsøkter av minst 30 minutters varighet minst 3 ganger i uken med mål om å bedre fysisk utholdenhet. Både trening og atrieflimmer ble rapportert med spørreskjema.
 
I alt 634 av kvinnene hadde drevet med regelmessig utholdenhetstrening i løpet av livet, 89 hadde trent regelmessig i minst 40 år og 286 var tidligere deltakere i Birkebeinerrennet. Blant de 1449 kvinnene som deltok i studien, rapporterte 110 atrieflimmer. Forekomsten av atrieflimmer blant kvinnene som hadde deltatt i Birkebeinerrennet var 8%. Etter justering for alder og andre risikofaktorer for atrieflimmer, hadde kvinner som hadde trent regelmessig i minst 40 år en doblet risiko for atrieflimmer sammenlignet med dem som aldri hadde trent regelmessig.
 
Det er flere årsaker til at sammenhengen mellom trening og atrieflimmer er dårligere kartlagt blant kvinner enn blant menn: Selv om stadig flere kvinner deltar i Birkebeinerrennet og lignende arrangementer, utgjør kvinnen fortsatt et mindretall. Langvarig eksponering for målrettet utholdenhetstrening er mindre vanlig blant kvinner, og atrieflimmer debuterer senere hos kvinner enn hos menn.
 
Resultatet indikerer at langvarig og regelmessig utholdenhetstrening kan være forbundet med en høyere forekomst av atrieflimmer også blant kvinner. Allikevel gir funnet ikke grunn til å fraråde trening. Regelmessig trening reduserer risikoen for en rekke sykdommer og har svært mange gunstige virkninger som overskygge en eventuelt økt risiko for atrieflimmer.
 
Et lavt antall med atrieflimmer i den mest aktive gruppen og selv-rapportering av både trening og atrieflimmer er studiens viktigste begrensninger. Resultatene må tolkes med forsiktighet, og flere studier av sammenhengen mellom trening og atrieflimmer hos kvinner må gjennomføres før vi kan konkludere med større sikkerhet.
 
Studien er gjennomført i regi av Diakonhjemmet sykehus og Folkehelseinstituttet. Prosjektet er støttet av Kavli forskningssenter for geriatri og demens og med Extra-midler fra Extra-stiftelsen Helse og Rehabilitering. Førsteforfatter i studien er lege og stipendiat på Diakonhjemmet sykehus, Marius Myrstad.
 
Referanser:
Graff-Iversen S, Gjesdal K, Jugessur A, Myrstad M, Nystad W, Selmer R, Thelle DS. Atrieflimmer, fysisk aktivitet og utholdenhetstrening. Tidsskr Nor Lægeforen 2012; 132:295-9
 
Myrstad M, Lochen ML, Graff-Iversen S, Gulsvik AK, Thelle DS, Stigum H, Ranhoff AH. Increased risk of atrial fibrillation among elderly Norwegian men with a history of long-term endurance sport practice. Scand J Med Sci Sports 2014; 24, e238-e244.
doi: 10.1111/sms.12150. Epub 2013 21 Nov.
 
Myrstad M, Nystad W, Graff-Iversen S, Thelle DS, Stigum H, Aarønæs M, Ranhoff AH. Effect of years of endurance exercise on risk of atrial fibrillation and atrial flutter. Am J Cardiol 2014 Oct 15;114(8):1229-33. doi: 10.1016/j.amjcard.2014.07.047. Epub 2014 Jul 30.
 
Myrstad M, Aarønæs M, Graff-Iversen S, Nystad W, Ranhoff AH. Letter to the editor: Does endurance exercise cause atrial fibrillation in women? Int J Cardiol 2015; 184:431-432. doi:10.1016/j.ijcard.2015.03.018. Epub 2015 Mar 3. 

Foto: Birken AS 

Leon Jarners forskningspris til Frøydis Bruvik
Vår egen leder Frøydis Bruvik ble på årets Demensdager tildelt Leon Jarners forskningspris for sitt doktorgradsarbeid med ”Persons with dementia and their family carers - Quality of life, burden of care, depression and the effect of psychosocial support.”
Vi gratulerer så mye! Les mer om prisen og se intervju med Bruvik på Aldring og helse sine hjemmesider her.
 
BILDE: Frøydis Bruvik blir overrakt prisen av Harry-Sam Selikowitz.

Ny leder ved Kavli senter
Frøydis Kristine Bruvik tok i 2014 over som leder for Kavli forskningssenter etter Anette Hylen Ranhoff. Bruvik er utdannet sykepleier, har master i helsefremmende arbeid og disputerte i mai 2014 over temaet "Persons with dementia and their family carers - Quality of life, burden of care, depression and the effect of psychosocial support". Bruvik har i tillegg tiltrådt rollen som forskningssjef ved Haraldsplass Diakonale sykehus.

Frøydis Kristine Bruvik disputerte i mai

Frøydis Kristine Bruvik disputerte for doktorgrad ved Institutt for klinisk medisin ved UiO 20. mai 2014 med avhandlingen Persons with dementia and their family carers - Quality of life, burden of care, depression and the effect of psychosocial support.

I avhandlingen har Frøydis Kristine Bruvik fulgt 230 hjemmeboende personer med demens og deres familieomsorgsgivere fra 19 kommuner over 12 måneder. Halvparten av familiene deltok i et strukturert psykososialt støtteprogram som innebar undervisningsprogram om demens og opplæring i problemløsning. Studien viser at personer med demens vurderer sin egen livskvalitet til å være bedre enn hva pårørende mener. Felles for vurderingene var at depresjon og tap av praktiske ferdigheter for hverdagen var de sterkeste risikofaktorene for redusert livskvalitet. Denne kunnskapen kan bidra til at man i større grad lytter til personer med demens sin egen oppfatning av eget liv, ikke bare lytter til de pårørende.

I studien ble familieomsorgsgivernes mestringsevne funnet å være den sterkeste forklaringen til byrde og belastning hos de pårørende. Dette funnet gir økt kunnskap i forhold til å identifisere familieomsorgsgivere med økt risiko for belastning. Til tross for at ble ikke funnet forskjeller mellom de som deltok i et psykososialt støtteprogram og kontrollgruppen etter 12 måneder kan studien bidra til videre forskning om tiltak som kan bedre situasjonen for personer med demens og deres familieomsorgsgivere. Artiklene fra avhandlingen finner du her:

The quality of life of people with dementia and their family carers.

The effect of coping on the burden in family carers of persons with dementia.

The Effect of Psychosocial Support Intervention on Depression in Patients with Dementia and Their Family Caregivers: An Assessor-Blinded Randomized Controlled Trial.


Boken "God helse- hva du selv kan gjøre"

Uansett utgangspunkt er vår egen innsats av stor verdi for å ha best mulig helse. "God helse - hva du selv kan gjøre" gir deg gode råd om hva du selv kan gjøre for å ha best mulig livskvalitet. Boken er skrevet av helsearbeidere og aktive forskere innen aldersrelaterte sykdommer der livsstil har en betydning. Redaktør for boken er prof. Anette Hylen Ranhoff. Fokuset i boken er de store folkesykdommene, og særlig de som påvirkes av livsstil, og som blir mer vanlige med økende alder. Boken har samlet råd basert på forskning og klinisk erfaring for hva du selv kan gjøre for en god helse. 


Boken kan bestilles fra Kom forlag

pr. telefon: 40 40 88 88

pr. e-post: post@komforlag.no

pr.post: Kom forlag AS, Øvre Vollgate 15, 0158


Det er også mulig å kjøpe boken gjennom bokhandlere. 

Pressemelding


Demensforskningsprogrammet til Nasjonalforeningen for folkehelse
Årets tv-aksjon på NRK gikk i år til Nasjonalforeningen for folkehelse sitt demensarbeid. Totalt ble det samlet inn 229 millioner kroner, og av disse midlene skal ca. 80 millioner brukes på et demensforskningsprogram. Første utlysning av disse midlene har nå kommet og man ønsker i første omgang en kort prosjektbeskrivelse innen 1. februar. Du finner mer informasjon her. 
Onsdag 15. januar ble det holdt et informasjonsmøte vedrørende første utlysning i Oslo. Presentasjonen som ble holdt av Anne Rita Øksengård denne dagen finner du her. 

Ny artikkel fra Birkebeiner aldringsstudien
Artikkelen "Increased risk of atrial fibrillation among elderly Norwegian men with a history of long-term endurance sport practice" ble publisert online i november 2013. Hovedforfatter er Marius Myrstad. Myrstad er tilknyttet Kavli forskningssenter, ansatt som stipendiat ved Diakonhjemmet sykehus med midler fra Extra-stiftelsen Helse og Rehabilitering. Til daglig har han kontor hos Folkehelseinstituttet som også har vært viktige samarbeidspartnere i prosjektet.


Fire spørsmål finner pasienter med ernæringsmessig risiko
Under World Hospital Congress som ble arrangert i Oslo 18.-20. juni 2013 presenterte Randi J. Tangvik sin studie knyttet til pasienter i sykehus med ernæringsmessig risiko. Studien, som du kan lese om i artikkelen her, fikk flott omtale i Dagens medisin. Du kan lese nyhetssaken fra DN her. 

Kavli senters geriatripris 2013
I forbindelse med den femte norske kongressen i geriatri ble Kavli senters geriatripris delt ut for andre gang. Årets prisvinner ble Hege Ihle-Hansen ved Vestre Viken, Bærum sykehus med prosjektet «Mental svikt etter hjerneslag». Vurderingskomiteen bestod av prof. Marit Kirkevold, førsteamanuensis Morten Mowé og prof. Anette Hylen Ranhoff. Totalt mottok vi fire gode søknader til årets pris. Kvalitetene som ble fremhevet fra vinnerprosjektet var dets tverrfaglige profil samt at prosjektet har bidratt til endring i den daglige, kliniske driften ved Vestre Viken gjennom en slagpoliklinikk. Det er svært prisverdig å gjennomføre en RCT med multifaktoriell og tverrfaglig intervensjon med målsetning å redusere kognitiv svikt etter hjerneslag. Prosjektet har generert flere forskningsstipender for ulike yrkesgrupper og har ført til et kompetanseløft i avdelingen. Prisen er på 25.000 kr.

Kavli forskningssenter gratulerer!

Judge's choice
Under kongressen EuroPRevent i regi av European Society of Cardiology ble Marius Myrstad sin poster med tittelen “Increased Risk for Atrial Fibrillation in Elderly Male Athletes» fremhevet under posterframvisningen som “Judge's choice”. Posteren og Marius sitt doktorgradsprosjekt høstet mye interesse. Etter den ordinær posterframvisning ble posteren valgt ut som en av de tre beste, og fikk da stå på hedersplass resten av kongressen.  

Ny artikkel fra Kavli forskningssenter
Marit Stordal Bakken har fått publisert sin andre artikkel i doktorgraden denne vinteren.
Artikkelen ser på bruk av antidepressiva og forekomst av hoftebrudd, og er basert på data hentet fra reseptregisteret og hoftebruddregisteret. Man ser at de som bruker antidepressiva har større risiko for å brekke hofta enn de som ikke bruker denne typen medikament. Artikkelen viser videre at risikoen er høyere for de som bruker såkalte serotonerge reopptakshemmere til sammenligning med de som bruker trisykliske antidepressiva. Du finner artikkelen her: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23438446.

Kavli forskningssenter gratulerer med flott artikkel!

Ensomme eldre sykehjemsbeboere lever kortere
I en nylig publisert artikkel med Jorunn Drageset som hovedforfatter finner man sammenhenger mellom følelsen av å være ensom og levetid. Drageset konkluderer med at ensomme sykehjemsbeboere dør tidligere enn andre sykehjemsbeboere.
Studien er gjennomført på et unikt materiale av kognitivt velfungerende sykehjemsbeboere med en oppfølgingstid på opp til fem år. Det er flere årsaker til at denne populasjonen av sykehjemsbeboere føler seg ensomme og populasjonen rapporterer ulike typer ensomheter. Mangelen på felleskap hvor man har felles interesser er ofte gjengående grunn til ensomhet. Men det og ikke lenger å ha en person som man har en nær relasjon til som en ektefelle, barn eller nære venner er likeså viktig. Dette belyser viktigheten av å drive med gode psykososiale tiltak i hverdagen i sykehjem og at pleiepersonell tar seg tid til å knytte gode relasjoner til sykehjemsbeboerne.
 
Artikkelen er blitt omtalte hos forskning.no og Byavisen i Bergen.
Originalartikkel finner du her.
  

Bunnlinje
© Kavli Senter, Ulriksdal 8, 5009 Bergen, Tlf. 55979197 / 55975800